Hele livet har denne kystferga passert mitt oppvekststed, riktignok på lang avstand som et knappnålshode utenfor skjærgården i Flatanger. Fra heimen kan vi se den passere flere ganger daglig, presis og punktlig på bølgene blå. Det er et storslått syn, spesielt når den passerer på nært hold. Det hender seg på rolige sommerkvelder at kursen legges nærmere land enn normalt.
Jeg husker spesielt den gangen da vi måtte vike for Hurtigruta, som passerte oss utenfor Revill´n ved Villa. Da blei båten min liten gitt, men for en opplevelse det var. Sjøen lå stille som sirup og vi hørte motorduren på lang avstand. Hurtigruta passerte på under hundre meters avstand, akkopagnert med måke- og terneskrik, to havørner som sirklet på kveldshimmelen, sei på alle krokene, lukt av kaffe og en Sabb som lettvillig dunka med sin rolige takt.. det var ren idyll det.
Først i 2010 benyttet vi omsider muligheten til å ta turen med Hurtigruta. To dager inn i året, gikk reisen fra Trondheim til Bergen. Det var -12 grader på morgenen i Trondheim da vi gikk ombord, med herlig vinterlys og frostrøyk utover fjorden. Iskaldt å stå på dekket, men en herlig opplevelse av frihet.
Turen tok litt over et døgn og presist klappet den til kai i Bergen på søndag ettermidag. Det frister til en ny reise langs kysten, spesielt nordover midtsommers. En behagelig og vakker reise, men kaffen ombord imponerte ikke. Bildet er tatt i det vi passerer Smøla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar