A world of colours

Egentlig hadde jeg helt glemt at jeg ønsket meg til Disneyland, helt til i 2011. Tur til USA og San Diego, innom Hollywood, Universal Studios, Walk og Fame Route 66 og såklart Disney Land, Anaheim.

For noen forventninger jeg hadde til gode. Jeg gleda meg spesielt mye til å oppleve barndomsdrømmens virkelighet, selv i voksen alder skulle dette bli gøy. Noe mindre forventninger var det heller ikke hos min bedre halvdel Camilla. Her vi på tur inn i parken - gleder oss som unger..

Men hva er vel Disney uten familie og venner, ihvertfall hadde vi oss noen fjerne slektninger fra "over there". Brad, Yvonne & Alex fra Vancouver Canada, Dennis og Jeanette fra San Fransisco og Ron (bror til Dennis) fra Seattle.

Kvelden før den store dagen ble krydret med et heftig fyrverkeri, som gikk over snaut femten minutter. Den store dagen kom, vi kom oss tidlig opp og inn i parken før frokost. Den ble konsumert inne i parken på en sjarmerende café i rette fransk-stil.

Rides, rides, og atter rides.. Disneyfigurer, hus og artige lukter, smått og stort - her ble alle som barn, spesielt i trynet og stemmen. Sånn gikk dagen. Makan til fornøyelser må bare oppleves, det er alt jeg kan si.

Etter en lengre dag og to par ømme føtter og ben passet vel intet bedre enn å få med seg et forykende kveldsshow av World og Colours. Et fantastisk lys- og lydshow, med video, pyroeffekter m.m. og alle kjente og kjære Disneyfigurer. Herlig opplevelse som anbefales på det sterkeste (med kamera)

 

Takk for turen Camilla

Hurtigruta - verdens vakreste båtreise!

Det sies så, i de Internasjonale tidskrifter og reisehåndbøker.

Hele livet har denne kystferga passert mitt oppvekststed, riktignok på lang avstand som et knappnålshode  utenfor skjærgården i Flatanger. Fra heimen kan vi se den passere flere ganger daglig, presis og punktlig på bølgene blå. Det er et storslått syn, spesielt når den passerer på nært hold. Det hender seg på rolige sommerkvelder at kursen legges nærmere land enn normalt.

Jeg husker spesielt den gangen da vi måtte vike for Hurtigruta, som passerte oss utenfor Revill´n ved Villa. Da blei båten min liten gitt, men for en opplevelse det var. Sjøen lå stille som sirup og vi hørte motorduren på lang avstand. Hurtigruta passerte på under hundre meters avstand, akkopagnert med måke- og terneskrik, to havørner som sirklet på kveldshimmelen, sei på alle krokene, lukt av kaffe og en Sabb som lettvillig dunka med sin rolige takt.. det var ren idyll det.

Først i 2010 benyttet vi omsider muligheten til å ta turen med Hurtigruta. To dager inn i året, gikk reisen fra Trondheim til Bergen. Det var -12 grader på morgenen i Trondheim da vi gikk ombord, med herlig vinterlys og frostrøyk utover fjorden. Iskaldt å stå på dekket, men en herlig opplevelse av frihet.

Turen tok litt over et døgn og presist klappet den til kai i Bergen på søndag ettermidag. Det frister til en ny reise langs kysten, spesielt nordover midtsommers. En behagelig og vakker reise, men kaffen ombord imponerte ikke. Bildet er tatt i det vi passerer Smøla.

Vinter

Endelig ble det vinter, og skikkelig vinter ble det også. I løpet av de to siste ukene har det vært kaldt i Trøndelag og landet forøvrig. Her uti havgapet i Flatanger har det vært ned mot 14 minusgrader på natta, med fine vinterdager uten nedbør - helt til nå. I kveld kommer snøen dalende ned, men det melder kaldere igjen. Det betyr klare netter og oppholdsvær, et godt utgangspunkt for fotografering ute.

Er dette teknisk sett den beste tida på året å ta naturbilder?

Igjen, dette er imidlertidig vidt subjektivt åpent for meninger og preferanser. Alle årstider har sine fordeler og bakdeler. Vinteren gir etter min mening bedre lysforhold og mer spennende motiver enn i andre årstider. Jeg liker alle årstidene, men vinterlyset gir langt bedre refleksjoner og blåtoner med hjelp fra snø og lav sol. Kaldt er det jo, men ofre seg med neglebit og kalde føtter må mann tåle for et godt fotoresultat.

Bildet over er fra ørneskjulet til Ole Martin Dahle, bildet under er fra Blåfjella, Skjækerfjella og Lierne nasjonalpark i Trøndelag. Bildet nederst er fra Strynefjellet.

Sunset klisjete klisje..

Farger, møstre, former, linjer, nyanser, klisje, romantisk, vakkert, følelsesladet -

Solnedganger er nok generelt alt dette - uansett (med mindre det er et blikkfang utenom det vanlige). Men hva er ikke, og hva er.. Vakkert er det jo helt klart uansett. Alt anna subjektive meninger blir helt sikkert individuelt ladet og forenklet.

Dette er forøvrig et HDR-bilde (high dynamic range) satt sammen av 5 ulike bilder med ulik lukkertid. Summen av det hele blir rimelig klisjeaktig med tanke på motivet, men det gjør da ikke vondt i øynene..

Det levende havet..

Vi vet fremdeles for lite om verdens hav og det som finnes her. En ting er klart og det er at her finnes noen kjente og et uvisst antall ukjente skapninger som vi i sum egentlig ikke vet så mye om. Vi pøser ut med alt mulig avfall uten å ane konsekvensene av det fulle og hele. Havets økosystemer har et mangfold og en rikdom som gir liv til et ukjent artsmangfold, likens gir det livsgrunnlaget til mange arter på overflaten, deriblant oss menesker og de mange trofaste måkene. Klimaet på land påvirkes av havstrømmer, med temperatur, vind, bølger og fordamping som etterhvert faller ned som regn. De enorme ressursene i form av biomasse i havene gir smakelige avkastninger i form av mat til blant annet våre fjærkledde venner. I perioder av året vil sel, hval og fugl i form av måker, lundefugl og rovfugl tydelig markere hvor de enorme matressursene hoper seg opp på havoverflaten. Det er herlige tider når silda og tobisen kommer tilbake til fjordene og skaper liv og røre på overflaten av det levende havet.

Kunst eller naturfoto?

Med 1/80 dels lukkertid kan ørna og dens bevegelser uttrykkes på en litt annen måte enn som et standard motiv. Lyset spiller en stor rolle, så og si til alle tider innen naturfoto. Resultatet av et bilde vil dermed oppleves ulikt ettersom hva slags lys man opererer i.

Kunst eller naturfoto?

Det spiller forsåvidt ingen rolle, det er opplevelsen og inntrykket som gir noe tilbake, imidlertid veldig subjektivt, men åpent for enhver å like eller ikke.